Saltens flora på Internett Tilbake | Logg inn

Nyfunn i Salten/Nord-Helgeland (Nordland), hovedsakelig i 1999

Trond Skoglund,
Hamnhaugvn. 24, 8150 Ørnes &

Mats G. Nettelbladt
Diakonvn. 41, 8013 Bodø

ABSTRACT

Skoglund, T. & Nettelbladt, M.G. 2000: New plant records from Salten/ Nord-Helgeland (Nordland), mainly in 1999. Polarflokken 24 (1): 111-115.
Notes are given on some recent records of vascular plant taxa in central Nordland, including new records of Equisetum arvense ssp. boreale, Botrychium boreale, Asplenium ruta-muraria, Viola rupestris ssp. relicta, Cirsium palustre, Scirpus sylvatica, Carex diandra and Carex livida.

Vi vil her rapportere om noen nye plantefunn i Salten og Nord-Helgeland de seneste år. For de fleste artene ønsker vi å sette nyfunnene i sammenheng med den allerede kjente utbredelsen i området og tar derfor med de opplysninger vi har klart å skaffe tilveie gjennom litteratur, krysslister/notater og belegg i herbarier, hovedsakelig fra Tromsø museum (TROM).

Polarsnelle (Equisetum arvense L. ssp. boreale (Bong.) A. Löve)
Dette er fjellformen av åkersnelle som en kan finne på fuktige steder i snøleier, på grusstrender og åpen grus i fjellet. Den generelle kunnskapen om utbredelsen til polarsnelle synes å være mangelfull. I Tromsø museums herbarium finnes bare 5 kollekter fra Salten/ Nord-Helgeland.

Et par nye innsamlinger er gjort de siste årene:
Meløy. Holandsfjorden: på vestsida av Engenbreen VP 44,97 20 m o.h. (T. Skoglund, E. Brattland & T. Fagertun 12.6.1999, TROM). Gildeskål. Glomfjellet: ved Kråvatnet VQ 63,11 488 m o.h. (T. Skoglund 15.8.1998, TROM).

Øvrige funn i Salten som vi kjenner til:
Meløy. Glomfjellet: Glomdalen/Gråtådalen øst for Storglomvatnet VQ 71,01 (F. Rost 8.7.1948, TROM). Gildeskål. Glomfjellet: området sør for Rosenvatnet VQ 65,11 og ved sidebekk til Heinbergelva VQ 71,12 (T. Alm 18.8.1984, TROM; Alm 1991). Bodø. Mostifjell (H. Anderssen 17.5.1974, TROM). Fauske. Sulitjelma: Jakobsbakken (M.G. Nettelbladt 18.8.1994, eget herb.).

Fra Graddis-området tar vi også med en innsamling på svensk side i Pite lappmark: Skärrim, 2 km øst for riksgrensen (M.G. Nettelbladt 6.9.1997, eget herb.).

Fjellmarinøkkel (Botrychium boreale Milde)
I Salten må fjellmarinøkkel må sies å ha en nokså spredt utbredelse, selv om den er lett å overse. Den er overveiende en fjellplante knyttet til grasbakker, reinroseheier, rasmarker og berg på kalkrikt underlag.

Et par nye, kystnære lokaliteter er funnet de senere årene:
Meløy. Holandsfjorden: i grasbakke/bergsprekk like øst for Engenbreen VP 45,97 60 m o.h., et par steder (E. Brattland & T. Fagertun 25.6.1999, TROM), og lia øst for Nattmålsvatnet VQ 40,02 hvor det ble funnet fem individer mellom vanlig marinøkkel Botrychium lunaria i en reinrosebakke (E. Brattland 24.7.1998, TROM).

Øvrige lokaliteter i Salten, som vi har opplysninger om:
Meløy. Støtt: Svenningen (E. Børset 1964, TRH); Glomfjellet: ved Storglomvatnet VQ 63,03 (O. Kjærem 23.8.1976, TRH); Holandsfjorden: Nattmålshøgda VQ 40,02 (E. Brattland 12.7.1997, TROM). Beiarn. Arstaddalen: innfor Arstadfossen VQ 74,26 (O.I. Rønning 5.7.1953, TROM); Beiardalen: Messingmo VQ 86,17 (O.I. Rønning 12.7.1953, TROM); Tollådalen: Kiggo, nordsida VQ 93,06 (S. Løkken, S. Sivertsen & Røer 19.8.1967, TROM); Riebivaggi (Aune & Kjærem 1978). Fauske. Sulitjelma: nordsida av Øvre Sorjus, nordøst for vatn 968 WQ 55,58 (W. Apold, G. Brodal & O. Skifte 12.8.1954, TROM); Duddagopjavrre ved Øvre Sorjus (O. Skifte, S. Slettjord & R. Wara 8.8.1962, TROM); "Prærien", noe øst for Hankenflåget WQ 48,47 (P. Bjørklund & O. Skifte 3.8.1996, TROM). Saltdal. Bjøllådalen (Aune & Kjærem 1978) og Junkerdalsura (Kristiansen 1982). Sørfold. Området øst for Langvatnet i 5-km-rute WQ 5,9 SØ (Aune et al. 1980). Hamarøy. Tjohkoljavrre S WQ 60,98 (S. Sivertsen 24.7.1964, TROM); øst for Fossvatnet ved riksgrensen i 5-km-rute WQ 6,9 NV og i Kvitbergområdet WR 5,0 SØ (Aune et al. 1980). Gjærevoll (1990) oppgir 20 lokaliteter på våre trakter.

Murburkne (Asplenium ruta-muraria L.)
Vi har gjort tre nye observasjoner av denne varmekjære arten, som i all hovedsak er knyttet til sprekker i sørvendte kalkberg:
Meløy. Reipå: Forelia VQ 38,22 (T. Skoglund 4.8.1998, not.) og Ørnes: Kvithammeren ovafor Mosvold VQ 43,18 (T. Skoglund 13.5.1999, TROM). Fauske. Tverå: Kvithammeren WQ 19,68 (T. Skoglund 14.6.1998, TROM).

Tidligere er arten kjent fra:
Meløy. Ørnes: Gjersetlia VQ 41,19 (O. Gjærevoll 1949, not.; A. Løken 22.7.1994, not.). Gildeskål. Høgsetdalen i Sørfjorden VQ 55,30 (J. Reiersen 5.8.1949, TROM); Horsdal på Sandhornøya VQ 58,42, et par steder (H. Anderssen & S. Sivertsen 12.8.1968, TROM); Inndyr: Vardhaugen VQ 58,36 og Øya VQ 57,36 et par steder (A. Sortland 28.6 & 1.7.1992, TROM). Norman (1900) fant den også på Inndyr, samt ved Skaugvoll, og beskrev den som "temmelig hyppig i trakten, hvor der er kalkklipper". Bodø. Ilstad VQ 89,62 (J. Reiersen sept. 1956, TROM); Ersvikvatnet VQ 89,63; Ersvik VQ 89,62; Hopen VQ 88,66 (H. Anderssen 31.7.1966, 3.6.1968 & 13.9.1972, TROM); Straumøya: Skagenodden VQ 77,57 (R. Elven 5.8.1985, TROM). Fauske. Kvænflåget (H. Anderssen 8.5.1976, TROM) og Lundhøgda (Elvebakk & Elven 1980). Saltdal. Rognan: Fiskvågflåget WQ 15-16,42 (Krovoll 1984), hvor den også ble rapportert av Norman (1900) i "Fiskvåglien", samt på "Bergulnes i Kristendallien". Steigen. Engeløya: Laskestad WR 00-01,35 (Norman 1900; Krovoll 1984) og Lauvøya (Norman 1900).

Kalkfiol (Viola rupestris F.W.Schm. ssp. relicta Jalas)
Under en fellestur i Hamarøy juli 1999, i regi av Salten Naturlag (SN) og Norsk Botanisk Forening - Nord-Norsk Avdeling (NBF-NNA), besøkte deltakerne området øst for Rekvatnet. I åpen grus i ei kalkrasmark på nordsida av Kvitsteinelva WR 47,22 480 m o.h., ble det samlet inn noen små fioler, som ved nærmere undersøkelse viste seg å være kalkfiol (T. Skoglund & O.M. Bjørklund 3.7.1999, TROM; Skoglund 1999:213).

Kalkfiol er tidligere bare kjent på et fåtall, vidt spredte lokaliteter i Salten, der underarten har sin sørgrense:
Meløy. Helgelandsbukken (O. Gjærevoll 1969, not.; Aune & Kjærem 1978). Bodø. I følge Elven (1984, 1994) er den registrert i Bodø, men vi har ikke klart å finne nærmere opplysninger om lokaliteten. Saltdal. Junkerdalsura (Aune & Kjærem 1978; Kristiansen 1982).

Nord for Saltfjorden blir kalkfiol hyppigere. Vi kjenner til følgende lokaliteter:
Sørfold. Bonnådal: nord for toppartiet av Høgfjell (T. Engelskjøn & B. Rørslett 13.7.1964, TROM). Steigen. Nordfold: Nordfoldaksla (T. Engelskjøn 19.8.1965, TROM); Sommarfjell (T. Engelskjøn & O. Skifte 8.8.1966, TROM) og S. Kalvtindaksla (T. Engelskjøn, O. Skifte & H. Sætra 9.8.1966, TROM). Hamarøy. Flere lokaliteter ved Hierggegobjavras på sørsida av Slunkajavrre (T. Engelskjøn & B. Rørslett 19.7.1964, TROM) og Kvitbergområdet øst for Linnajavrre i 5-km- rutene WR 5,0 SØ og WR 6,0 SV (Aune et al. 1980).

Stormaure (Galium album Mill.)
Under den før nevnte Hamarøy-eskursjonen til Salten Naturlag og Norsk Botanisk Forening - Nord-Norsk Avdeling i 1999, ble de to fraflyttede bygdene Sørdal og Nordland besøkt. I Sandvika WR 13,51, vest for Sørdal kom ekskursjonsdeltakerne over stormaure i ei dyneeng (T. Skoglund & O.M. Bjørklund 4.7.1999, TROM). Ut fra den informasjonen vi har tilgjengelig kan dette synes å være det første funn av arten i Hamarøy.

Stormaure er på full fart inn i Salten. I Meløy er den kjent fra fem steder. I Gildeskål er den observert på Nordarnøya og på Inndyr, hvor den er ganske vanlig. I Bodø er den notert på åtte lokaliteter. I Fauske er den kjent fra Tverå, og i Saltdal vokser den langs E6 nord for Storjord.

Gul gåseblom (Anthemis tinctoria L.)
På Oterstranda VQ 53,26 i Gildeskål kom Knut Jørgen Olsen og Aud B. Olsen 25.6.1999 over gul gåseblom. Her stod den tallrik i kanten av veien opp til og inne i skulpturen "Den glömda staden", som er Gildeskåls bidrag til Skulpturlandskap Nordland. Gul gåseblom opptrer nokså tilfeldig, som plenugras ved anlegg, og er ikke akkurat hverdagskost på våre trakter. Oterstranda ble følgelig besøkt av flere botanikkentusiaster som i forbifarten ønsket å ta planten i nærmere øyesyn. Belegg ble senere også samlet inn (T. Skoglund 23.7.1999, TROM).

Arten er ganske sikkert kommet inn som "forurensning" i frøblandingen som er brukt rundt skulpturen. Den er levert av et firma i Steinkjer.

Ut fra opplysninger i Tromsøherbariet, er gul gåseblom tidligere kjent på bare 6 lokaliteter i Nordland, i kommunene Alstahaug, Brønnøy, Vefsn og Tjeldsund. Hultén (1971) angir den i tillegg fra Dønna og Fauske. I Meløy kjenner vi til en eldre registrering i Glomen i Glomfjord (Fr. Barth Larsen 1944, not.). I Beiarn ble en stor og kraftig enkeltplante samlet på Dokkmo 4.8.1984, men det ble med dette enkeltåret (S. Karlsen & M.G. Nettelbladt, eget herb.). Det synes ikke som om arten overlever hos oss.

Myrtistel (Cirsium palustre (L.) Scop.)
Skoglund & Nettelbladt (1998) oppsummerer den kjente utbredelsen til myrtistel i Nordland. Her skal vi bare supplere med et par nye lokaliteter:
Meløy. Halsa: Æsøya VQ 35,03 i veigrøft (T. Skoglund 18.7.1999, not.) og Reipå: Øde VQ 39,22 i kant mellom myr og dyrka eng (T. Skoglund 20.8.1999, not.).

Skogsivaks (Scirpus sylvaticus L.)
Sist sommer (18.7.1999) ble det arrangert en ekskursjon på Tjongsfjordhalvøya i Rødøy kommune, i regi av Salten Naturlag og Norsk Botanisk Forening - Nord-Norsk Avdeling. Vårt lokale vertskap, Inger Tjong og Torsten Simonsen, viste oss en forekomst av skogsivaks på Tjong VP 32,97. Her stod den nokså tallrik i kantskog ved en bekk og i skrotemark med fuktig, opprotet grus, innenfor et begrenset område. Belegg ble tatt til Tromsø-herbariet.

Elven (1994:772) oppgir følgende utbredelse for skogsivaks i Nord-Norge: "No Brønnøy og Rana; Tr Målselv (?); Fi Sør-Varanger".

Kjevlestarr (Carex diandra Schrank)
Arten er knyttet til rike myrer og rike kantsoner langs tjønner og sjøer. I Salten er den for det meste kystbundet, med en rekke lokaliteter i Meløy, Gildeskål, Bodø, Skjerstad og Steigen, men den er også funnet et par steder i indre Salten, nærmere bestemt Saltdal (Alm et al. 1987).

Vi har funnet en ny lokalitet for arten, i indre Salten: Fauske. Kvitblikk WQ 20,70 80 m o.h. (T. Skoglund 10.7.1999, TROM).

Taglstarr (Carex appropinquata Schum.) er ellers noe av en dobbeltgjenger til kjevlestarr, men i Salten er den bare kjent fra et fåtall lokaliteter i Gildeskål, Skjerstad, Bodø og Steigen.

Blystarr (Carex livida (Wahlenb.) Willd.)
Skal en dømme ut fra herbarieopplysninger fra TROM og tilgjengelig litteratur, synes blystarr å være nokså uvanlig på våre trakter, skjønt den kan være oversett. Blystarr vokser på løsbunn og åpen torv i fattig jordvassmyr, en naturtype som ikke akkurat er førstevalget hos botanikere flest, og heller ikke er særlig vanlig i vårt kalkrike distrikt.

Et nylig funn er gjort i: Gildeskål. Oterstranda VQ 53,26 (T. Skoglund 12.7.1998, TROM).

Bare et fåtall lokaliteter er kjent fra før:
Meløy. Halsa: Småvatnan VQ 38,04 (T. Skoglund 21.7.1998, TROM; Skoglund 1998). Bodø. Straumøya: Seinesvatnet (J. Fjeldså 1961 ifølge Salten Naturlags kartotek); Kjerringøy: Fjærevatnet (Norman 1900) og Stormyra VQ 87,53 ved Gillesvåg (Nettelbladt & Flatberg 1992). Saltdal. Storjord (Norman 1900) og Kvitbergvatnet (Aune & Kjærem 1978).
Steigen. "Åbornes til Yttersjøjord" (Norman 1900). Hamarøy. Brennvikvatnets utløp (Norman 1900).

Hultén (1971) angir åtte forekomster i Salten, hvorav vi mangler lokalisering for fire. Noe spesielt er en prikk helt ute på Røst, men forkomsten der er bekreftet av Reiersen & Skifte (1988).

Storkvein (Agrostis gigantea Roth)
Arten er innført og i sterk spredning. Den opptrer hovedsakelig som ugras, men er også funnet på havstrender.

Fire nye funn er gjort på våre trakter:
Meløy. Ørnes: i åpen grus på moloen i småbåthavna VQ 43,17 (M.G. Nettelbladt 17.7.1999, TROM). Beiarn. Tollå: på gårdsplass ved Statskoghytta VQ 90,23 (T. Skoglund 6.8.1999, TROM) og Moldjord: i bed ved kommunehuset VQ 81,32 (M.G. Nettelbladt 28.6.1999, eget herb.). Bodø. Jensvoll: Grønnåsen i hage VQ 77,62 (M.G. Nettelbladt 30.7.1999, TROM).

I Salten er storkvein tidligere samlet inn på Sundsfjordfjellet i Gildeskål (E.I. Aune & M.G. Nettelbladt 1976, TRH), og på Straumøya VQ 77,57 i Bodø, i strandeng ved sjøen (R. Elven 5.8.1985, TROM).


TAKK

Takk til Torstein Engelskjøn som har kontrollbestemt alt innsamlet materiale og Kirsti Eidsmo som har bidratt med utskrifter av informasjon fra herbariedatabasen ved Tromsø museum (TROM).

LITTERATUR

Alm, T. 1991. Flora og vegetasjon i den øvre del av Sundsfjordvassdraget i Gildeskål og ved Arstadvatn i Beiarn, Nordland. TROMURA, Naturvitenskap nr. 67. 71 s. Tromsø.

Alm, T., Elven, R. & Fredriksen K. 1987. Bidrag til karplantefloraen på Nordlandskysten 1. Polarflokken 11 (1):45-86. Tromsø.

Aune, E.I. & Kjærem, O. 1978. Floraen i Saltfjellet/Svartisen-området. Saltfjellet/Svartisen- prosjektet. Botanisk delrapport nr. 5. K. Norske Vidensk. Selsk. Mus. Rapp. Bot. Ser. 1978-5. 86 s. Trondheim.

Aune, E.I., Hatlelid, S.A. & Kjærem, O. 1980. Botaniske undersøkingar i Kobbelv- og Hellemo-området, Nordland, med vegetasjonskart i 1:100000. K. Norske Vidensk. Selsk. Mus. Rapp. Bot. Ser. 1980-1. 122 s. Trondheim.

Elvebakk, A. & Elven, R. 1980. Valfart til det frodige Salten. Polarflokken 4 (2): 120-145. Tromsø.

Elven, R. 1984. Sandfiol - Viola rupestris - i Porsanger, Finnmark. Polarflokken 8 (3): 129-130. Tromsø.

Elven, R. 1994. Johannes Lid & Dagny Tande Lid: Norsk flora. 6. utgave. Det Norske Samlaget, Oslo. LXXIII + 1014 s.

Gjærevoll, O. 1990. Maps of distribution of Norwegian vascular plants. II. Alpine plants. Tapir, Trondheim. 123 s.

Hultén, E. 1971. Atlas över växternas utbredning i Norden. Fanerogamer och ormbunksväxter. 2. utgave. Generalstabens litografiska anstalts förlag, Stockholm. 56 + 531s.

Kristiansen, J.N. 1982. Registreringer av edellauvskoger i Nordland. K. Norske Vidensk. Selsk. Mus. Rapp. Bot. Ser. 1982-6. 130 s. Trondheim.

Krovoll, A. 1984. Undersøkelser av rik løvskog i Nordland, nordlige del. K. Norske Vidensk. Selsk. Mus. Rapp. Bot. Ser. 1984-1. 40 s. Trondheim.

Nettelbladt, M.G. & Flatberg, K.I. 1992. Kvitmyrak (Rhynchospora alba) funnet i Bodø. Polarflokken 16 (2): 279-280. Tromsø.

Norman, J.M. 1900. Norges arktiske flora. I. Speciel plantetopografi. 2den del. 726 s. Kristiania.

Reiersen, J. & Skifte, O. 1988. Gammelt og nytt om floraen på Røst-øyene. Polarflokken 12 (3): 215-248. Tromsø.

Skoglund, T. 1998. Floraen i Meløy - en sammenstilling av kunnskap om karplantefloraen i Meløy kommune i Nordland. Polarflokken 22 (2): 165-270. Tromsø.

Skoglund, T. 1999. Helgetur til Hamarøy 3.-4. juli 1999. Polarflokken 23 (2): 213-214. Tromsø.

Skoglund, T. & Nettelbladt, M.G. 1999. Noen observasjoner av myrtistel Cirsium palustre (L.) Scop., hovedsakelig i Salten. Polarflokken 23 (1): 3-7. Tromsø.

Disse sidene er laget av Lasse G. Dahl, webmaster@lassedahl.com.