Knegras Danthonia decumbens - ny nordgrense på Lauvøya i Steigen (Nordland)

Trond Skoglund¹ & Mats G Nettelbladt²

¹ Hamnhaugveien 24, 8150 ØRNES; e-post: trskoglu@online.no

² Diakonveien 41, 8013 BODØ; e-post: mndt@frisurf.no

ABSTRACT

Skoglund, T. & Nettelbladt, M.G. 2001: Danthonia decumbens – new northern limit at Lauvøya in Steigen (Nordland). Polarflokken 25 (1): 99-102.

Danthonia decumbens is reported from Lauvøya island in Steigen, Nordland. This is the northernmost station so far recorded in Norway, at 68º55’ N. The species is rare in Nordland. At Laauvøya, it growns in meadow and pasture vegetation, about 20 m a.s.l. A revised map showing the species distribution in North Norway is included.

INNLEDNING

Som et ledd i Prosjekt Saltens Flora arrangerte Salten Naturlag ei inventeringshelg til Steigen i midten av juli i fjor. Ett av områdene som ble besøkt var Lauvøya, like sørvest for Engeløya, hvor deler av lørdag og hele søndag (15-16. juli) var satt av til florakartlegging på øya.

Lauvøya har tidligere vært handelssted. Familien Rindahl har restaurert det staselige hovedhuset og driver det i dag som overnattingssted. Kulturlandskapet holdes levende gjennom beite og slått. Det storslagne naturlandskapet sammen med det godt skjøtta kulturlandskapet gjør at Lauvøya framstår som en av perlene på nordlandskysten.

I botanisk sammenheng er Lauvøya tidligere besøkt av pionerene Johan Ernst Gunnerus i 1762 (Norman 1894: 107) og Johannes Musæus Norman i 1881 (Norman 1894, 1900). Førstnevnte skal ifølge Norman ha funnet hundesennep (Descurainia sophia) på øya.

Som et ledd i den omfattende havstrandundersøkelsen på 1980-tallet besøkte Knut Fredriksen og Gro Lerengen øya i 1986 (se Elven m.fl. 1988: 273-274). Dessuten hadde Antonio Poleo laget ei planteliste med 108 arter for øya, som vi etter hvert ble kjent med, og bl.a. angitt hjertegras Briza media herfra allerede i 1982 (Elven m.fl. 1988).

Lauvøya er kjent som nordgrense for hjertegras, et gras som ellers er nokså sjelden i Salten. Arten er bare kjent fra Inndyr og Sørarnøya i Gildeskål og Bodøsjøen i Bodø, hvor forøvrig Johannes M. Norman gjorde det første funn i “Norges arktiske gebet” så tidlig som i 1876 (Norman 1900:1274). Hjertegras er nylig også funnet på to lokaliteter i Finnmark, men her er arten utvilsomt kommet inn under andre verdenskrig (Piirainen 1997, Often 2000).

Myrskolm (Lathyrus palustris) har sitt eneste voksested i Salten på en av naboøyene til Lauvøya (Alm m.fl. 1987:18), og vi visste at det var funnet noen mindre vanlige arter som strandstjerne (Aster tripolium) og taglstarr (Carex appropinquata) like ved Lauvøya. Vi hadde derfor håp om å finne noen floristiske godbiter under besøket på Lauvøya.

FUNN AV KNEGRAS

En av de artene vi ville se ekstra godt etter var knegras (Danthonia decumbens), som hører til de minst vanlige grasartene på våre trakter. Mats Nettelbladt hadde befaring på øya med kulturlandskapsgruppa i Nordland 14.6.2000. Da fikk han med seg noen fjorårsstrå som han mente kunne være knegras, noe som skulle vise seg å holde stikk.

Like etter ankomst på lørdagskvelden 15. juli, bar det ut i terrenget for å ta en titt på floraen nærmest husene. Under en nærmere undersøkelse av beitemarka like sør for hovedhuset, oppdaget vi til vår store overraskelse knegraset på et annet sted enn der Mats hadde vært tidligere. Arten stod i kanten av et berg i en østvendt, tørr beitebakke 20 m o.h., med UTM-referanse VR 953,334. Området var hardt beita av sau, og både knegraset og vegetasjonen ellers bar preg av dette. Belegg er sendt til herbariet ved Tromsø museum (Trond Skoglund, Mats Nettelbladt, Hanne Edvardsen m.fl. 15.7.2000, TROM).

Data for forekomsten som Mats kom over tidligere på sommeren er: kalkrik steinete eng, 20 m o.h., UTM VR 948,330. Også dette belegget er levert TROM.

I alt ble det registrert 216 karplantetaksa (arter/underarter) i UTM-rutene VR 94,32 og 95,33 på Lauvøya. Det ble observert mengder av hjertegras (Briza media) flere steder. Av andre arter kan nevnes murburkne (Asplenium ruta-muraria), skredarve (Arenaria norvegica), sandarve (Arenaria serpyllifolia), kjøttnype (Rosa dumalis), jordrøyk (Fumaria officinalis) og fliktvetann (Lamium hybridum), se Skoglund & Nettelbladt (2001).

KOMMENTARER TIL FUNNET

Lauvøya er ny nordgrense (68 grader 55 minutter N) for knegras, både i Norge og på verdensbasis. I Salten er arten tidligere funnet på Sørarnøya i Gildeskål (Skifte 1996). Lenger sør på Nordlandskysten er knegras kjent nord til Træna (se Fægri 1960); men den er senere også funnet på Tjongsfjordhalvøya i Rødøy (M.G. Nettelbladt ca. 1987, not.). Elven (1994) skriver om arten at den er “(...) vanleg i kyst- og fjordstrøk til Trøndelag, sjeldsynt vidare til No Bodø.”

Den angitte forekomsten i Bodø er sannsynligvis på Bliksvær. Knegras er med i to samlekrysslister herfra av Harald Anderssen (i arkivet til Salten Naturlag), for UTM-rutene VQ 56 og VQ 56 SØ.

Sikkert er det i hvert fall at knegras senere er gjenfunnet i Bodø, på Straumøya: Sundstraumlian naturreservat, VQ 82,56 (Jørn Erik Bjørndalen 12.7.1997). Kollektet var et fjorårsstrå, som også ble vist til MN. Belegget ser ut til å ha gått tapt, og må derfor refereres til som et notat. Både innsamleren og MN var imidlertid helt sikre på bestemmelsen.

Knegras er en flerårig, liten art som danner tette tuer. Stråene er nokså stive, og toppen er smal, med noen få, store småaks. Et sikkert kjennetegn er slirehinna, som består av en hårkrans.

LITTERATUR

Alm, T., Elven, R. & Fredriksen, K. 1987: Bidrag til karplantefloraen på Nordlandskysten -2. Polarflokken 11 (2): 3-74. Tromsø.

Elven, R. 1994. Johannes Lid & Dagny Tande Lid: Norsk flora. 6. utgave. Det norske samlaget, Oslo. LXXIII + 1014 s.

Elven, R., Alm, T., Edvardsen, H., Fjelland, M.., Fredriksen, K. E. & Johansen, V. 1988. Botaniske verdier på havstrender i Nordland. B. Beskrivelser for regionene Nord-Helgeland og Salten. Økoforsk rapport 1988-2B. 418 s. Trondheim.

Fægri, K. 1960: Maps of distribution of Norwegian vascular plants. I. Coast plants. Oslo University press. 134 s. + LIV pl.

Norman, J.M. 1894. Norges arktiske flora. I. Speciel plantetopografi. 1ste del. 760 s. Kristiania.

Norman, J.M. 1900. Norges arktiske flora. I. Speciel plantetopografi. 2den del. 726 s. Kristiania.

Often, A. 2000: Lodnefølblom (Leontodon hispidus) og ormrot (Bistorta major) krigsspredte til Sør-Varanger (Finnmark), samt litt om tysk høyimport til Kirkenes-området under siste krig. Polarflokken 24 (2): 189-192. Tromsø.

Piirainen, M. 1997: Briza media in Sør-Varanger, new for Finnmark. Polarflokken 21 (2):273-274. Tromsø.

Skifte, O. 1996. Botaniske observasjoner under et besøk på Sør-Arnøy, Gildeskål herad, m.a. knegras (Danthonia decumbens). Polarflokken 20 (1): 75-78. Tromsø.

Skoglund, T. & Nettelbladt, M. 2001. Nytt om floraen i Salten. Polarflokken 25 (1): 9-18. Tromsø.